Drømmetydning
Hullene du faller ned i - det er advarsler. Kanskje et menneske du må passe deg for, sier han som kysser magisk - og stryker hånden varsomt over huden min. Hånden hvisker til meg at den elsker berøringens nærhet, der jeg ligger tett med ham i nattens stillhet.
Jeg har alltid drømt. Men ikke så ofte tenkt over, gått dypere inn i drømmene i våken tilstand. Nå gjør han og jeg det sammen, respektfullt og alvorlig.
Ute ved Vesterhavet drømte jeg ofte kraftfulle drømmer. Og de var så tydelige - i sin form og også budskap.
I en uke drømte jeg tre netter på rad - drømmer som alle var voldsomme, og i ettertid ser jeg at de henger sammen. De har et budskap til meg. De fjerde dagen satt jeg samme med Peter Høeg og fikk løftet drømmene ut av sjela mi, mentalt lagt dem frem i landskapet mellom oss - og jeg lyttet til hva Peter forteller meg. Tolkningene er veiledning og råd til min eksistens - mitt levende liv.
Det er en gave å dele - tørre å fortelle om noe vi gjemmer dypest i oss selv.
Det blir mindre farlig - og redselen går over i en analytisk form. Jeg ser budskapet. Tydelig og klart.
Igjen har jeg drømt; kraftfullt. Ikke så merkelig, neste år skal jeg delta på “Drømmer og meditasjoner” sammen med Peter - og derfor har jeg reflektert en del over hva jeg vil lære på dette kurset. Jeg vil gå dypere inn - for å komme tydeligere fram igjen.
Og en natt fortalte jeg han om drømmen. Vår første natt sammen. Han som har krøpet inn i sjela mi og opp i sengen min, som omfavner meg med kjærlighet og varsomt stryker hånden over min nakne hud. Og der, i natten, tok vi drømmen alvorlig og drøftet den.
Hva betyr de to mørke hullene jeg falt ned i og så vidt klarer å klamre meg til kanten og kom opp ved hjelp av min følgesvenn ? Hvorfor var det en stor ørn i hull nummer to - som flakser med de vakre store vingene sine - og vil fly ? Tilbake til himmelen og friheten ? Og hvem er min følgesvenn ? En litt grå eldre mann - med en stor mildhet i seg ? Som jeg føler elsker meg betingelsesløs ?
Ingen av oss er bastante, vi kom med antydninger, og alt ble ikke løst denne natten. Men det satte i gang mer tankevirksomhet, som jeg skal ta med meg inn i skogen, mens jeg vandrer der i stillheten, alene, men likevel ikke ensom. Er det fordi den grå milde mannen også er min følgesvenn nå - dypt inne i naturens mangfold ?
“! am...I am...I am....”
Stenger vi av for drømmenes betydninger ? Ser vi ikke det bør se - for å vokse som mennesker ?
(Foto; Astrid Waller)